Slottet Otranto er fortellingen om Manfred, fyrste av Otranto, hvis hus rammes av en uhyggelig forbannelse i det øyeblikk han forsøker å sikre sin slekts fremtid gjennom et hastig ekteskap. Da en uforklarlig og fryktinngytende hendelse knuser hans eneste sønn, settes hele borgen i bevegelse: gamle profetier våkner, skjulte arvekrav kommer for dagen, og grensene mellom det jordiske og det overnaturlige bryter sammen. I mørke korridorer, kapeller, gravkamre og hemmelige ganger forenes familiedrama, politisk maktbegjær og religiøs skrekk i en fortelling der intet menneskelig herredømme står trygt.

Horace Walpoles roman, første gang utgitt i 1764, regnes som den første gotiske romanen og et avgjørende forvarsel om romantikkens gjennombrudd. Her finnes de motivene som senere skulle prege en hel litterær tradisjon: den truende borgen, den forfulgte jomfruen, den skyldtyngede herskeren, de gåtefulle varslene, de levende profetiene og fortidens forbrytelser som vender tilbake for å kreve sin rett. Walpole forener middelalderlig atmosfære med psykologisk uro og teatralsk kraft, og skaper en verden der skrekk ikke bare er et virkemiddel, men en moralsk dom.

I Slottet Otranto er det overnaturlige aldri løsrevet fra skyld, arv og makt. Hvert syn, hvert tordenskrall og hvert tegn peker mot en dypere orden som menneskene forgjeves forsøker å unnslippe. Resultatet er en kort, intens og skjebnetung roman som fremdeles bærer en egen glød: et verk der frykten får arkitektonisk form, der samvittigheten blir en hjemsøkelse, og der en hel sjangers mørke korridorer åpner seg for første gang.